– Nå har vi en veldig dystopisk situasjon her i Sverige

– Hvordan går det for venstresida i Sverige?

– Det går bra. Men vi er i et vanskelig politisk landskap der høyrepartiene sammen med Sverigedemokraterna har en veldig tydelig agenda i det svenske samfunnet. Så det er utfordringer på demokrati, rettsvesen, arbeidsrett og skolesystemet vårt.

---

Lorena Delgado Varas

• Medlem av den svenske Riksdagen for Vänsterpartiet
• Født i Argentina i 1974, utdannet kjemiingeniør

---

– Hva mener du er venstresidas viktigste utfordring?

– Vi har ikke hatt samme mulighet til å komme ut i mediene som vi har hatt tidligere, og diskusjonen handler ofte om å peke ut grupper i stedet for å diskutere skolespørsmål eller boforhold. Jeg tror det er enklere å diskutere spørsmål om kriminalitet eller migrasjon for å nå ut til folk enn å diskutere samfunnsforandringer. Vi ser ofte at spørsmål om kriminalitet har enkle svar, men ikke holdbare svar. En annen utfordring er at folk som bor i sosialt utsatte områder er vanskelige å nå fram til politisk.

Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)

– Høyresida bruker begrepet «svenske tilstander» som argument mot høy innvandring. Hva kan vi gjøre med det?

– For det første har partier som Fremskrittspartiet og Sverigedemokraterna jobbet mye for å sette et stempel på utenlandske folk som negative for samfunnet. Så snart du har skapt det bildet, er det veldig vanskelig å bryte gjennom. Vi må konsentrere oss om å befeste og gjenoppbygge velferdssystemet her i Sverige. Når vi snakker om migrasjon og integrering, er ikke folk villige til å se de systematiske endringene som det svenske samfunnet har gått gjennom de siste 30 årene.

– Hvilke endringer er det?

– Vi startet med å selge ut barnehagene. Så har skolesystemet endret seg. Kvaliteten på skolene i lave sosioøkonomiske områder har stupt de siste 30 årene. Det gjelder også ressursene til skolene. Det pleide også å være programmer og investeringer fra staten og kommunene rundt boligsituasjonen, men dette er nesten borte. Ansvaret har blitt flyttet fra staten til markedet. Markedet løser ikke boligproblemene. De er ikke interessert i å bygge boliger for vanlige folk. De siste ti årene har også arbeidernes og fagforeningenes rettigheter blitt dårligere. Hvis du ser på demografien her i Sverige er arbeiderklassen primært folk med ikke-europeisk bakgrunn. Så åpenbart har alle disse systematiske endringene rammet dagens arbeiderklasse hardt.

---

Veien videre for venstresida

• Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
• Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
• «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
• Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
• Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
• Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida».

---

– Så når vi sier «svenske tilstander», er hva vi burde bekymre oss om egentlig privatisering og kapitalistisk makt, snarere enn kriminalitet?

– Akkurat. Og det er en kinkig ting å gjøre. I mitt nabolag i Stockholm har det den siste måneden vært tre skytinger. To av skytingene resulterte i død. Mange av innbyggerne i nabolaget ønsker mer politi og strengere lover, og alle ønsker selvsagt en form for rehabilitering av kriminelle. Men mange ser også hvordan politikken har neglisjert disse områdene. Vi har måtte stenge ungdomssentre, skoler, vi har ikke noen videregående skole lenger, mange familier bor i bitte små leiligheter der familier må dele ett rom. Et grunnleggende fundament for et sunt samfunn eksisterer ikke i disse områdene, fordi det er blitt sviktet av politikere over lang tid.

Les også: Ordfører: – Tror ikke Norge skjønner hvor ille det egentlig er (+)

– Når vi nå ser konsekvensene av dette er den øyeblikkelige responsen fra ytre høyre ungdomsfengsler, hyppigere visitering og så videre. De vil ikke gi en fremtidsplan for disse områdene og skape et samfunn som ikke tillater at 50 prosent av barna ikke har karakterer til å gå på videregående skole, for slik ser det ut i området mitt. For å få jobb må du ha gått på videregående skole som minimum. Det er mange av disse tingene som ikke har en rask løsning, slik som ytre høyresida ønsker.

– Er det noe Norge kan lære av Sverige?

– Ikke gå bort fra å ha et solid grunnlag for samfunnet. Ikke gå bort fra boligpolitikk der staten eller kommunene har makten til å imøtekomme og bygge boliger som det trengs. Ikke gå bort fra kvalitetsutdanning. Det er viktig med mange lærere, små klasser og skoler i lokalområder, så man kan bygge et sosialt nettverk og foreldrene er i kontakt med hverandre. Det har forsvunnet fullstendig i det svenske skolesystemet. Så beskytt skolesystemet og arbeideres rettigheter. Mange her har ikke stabile kontrakter og er tvunget til å ha ulike jobber, og det er veldig vanskelig å være en tilstedeværende forelder hvis du må ha to eller flere jobber for å få endene til å møtes. Disse er veldig viktige ting å beskytte, og det har jo alltid vært den nordiske modellen. Sverige har gått bort fra dette. Vanligvis tror folk utenfor Sverige at vi fortsatt har det, men dessverre stemmer ikke dette. Vi har ødelagt det, og konsekvensene ser vi nå.

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)

– Hva skal da være venstresidas neste store prosjekt?

– For oss er det å befeste arbeideres rettigheter, men vi må også jobbe mer lokalt. Vi må tilpasse politikken til lokale samfunn, for det er en avstand mellom politiske partier og de mindre lokale fellesskapene. Det tror jeg krever tid, men det trengs så folk kan gjenvinne tillit til politikerne og være med på å bestemme.

– Hvordan kan vi mobilisere venstresida, hvilken visjon kan den samle seg om for å skape forandring?

– Jeg tror venstrepartiene må undersøke en annen måte å jobbe på. Kanskje partiene har vært litt late og ikke villige til å ta de viktige stegene. Når det er valg er mange sosialdemokratiske partier veldig venstreorienterte i retorikken, men når de faktisk har makten tar de mindre steg. Jeg tror folk vil se reelle forandringer, og ikke «dette skjer kanskje om ti år, hvis du fortsetter å stemme på oss». De vil se noe skje. Og det er hva ytre høyre gir velgerne sine. Sverigedemokraterna sier at de vil gjøre det vanskeligere for immigranter og etablere flere fengsler, og det er hva de gjør. De er ikke redde for å gå imot noe som helst for å få til det de vil. Hvis vi går til valg på sosial boligbygging så må vi også gjøre det. Da vil folk også ha mer tiltro til de politiske partiene.

---

Vänsterpartiet

• Opprettet 1917 under navnet Sveriges socialdemokratiska vänsterparti
• Er et sosialistisk og feministisk parti og søsterparti med norske SV.
• Fikk 6,75 prosent av stemmene ved forrige valg

---

– Det er også snart EU-valg, og Sverige er også medlem av Nato nå. Hvordan kan Vänsterpartiet og venstresida ivareta arbeiderklassens og fredens interesser, samtidig som de navigerer i en verden av krig, markedsfundamentalisme og kapitalisme?

– Det er ikke lett, men nå har vi en veldig dystopisk situasjon her i Sverige. Fordi vi har en ytre høyre-regjering som er mindre progressiv enn EU har vært. Så noe av EUs politikk er faktisk fordelaktig for oss. Men selvsagt er strukturen til EU ikke positiv for demokratiet. Vi har et tett samarbeid med andre europeiske venstrepartier i EU, der vi er veldig konsekvente, så vi gir oss ikke på for eksempel immigrasjonspakker, handelsavtaler og noen av områdene som EU gjerne vil ha makt over. Styrken er å ha en god venstrekoalisjon som er konsekvent og modig. Med hensynet til Nato er det vanskelig å se hvordan vi skal håndtere. Vi har snakket om et sterkere samarbeid i Norden blant venstrepartier. Her i Sverige har vi hatt så lite debatt om Nato at jeg ikke tror folk vet hvor stor innflytelse det kommer til å ha på samfunnet. For et par uker siden reagerte regionene her fordi de innså at de må ha nye planer for infrastruktur som er pålagt av Nato, og det er kanskje ikke de planene som regionene ønsker. Hvem skal betale for det, hvem er det for? Det gjelder også BCA-avtalen med USA, som nesten ingen journalister har tatt opp.

– Hvor får man oppnådd størst endringer? I et politisk parti, en fagforening eller i et demonstrasjonstog, annet?

– Jeg ser positivt på de ulike bevegelsene. Vi har klimabevegelsen, Palestina-bevegelsen. Jeg savner fagforeningene litt. Det er nok også en refleksjon av at lovene for fagforeningene har blitt endret, og det har vært en vanskelig periode for dem. Men jeg ser dem jobbe for større budsjettet til helsesektoren og mobilisere helsearbeiderne.

– Ser du en forandring da?

– Det gjør en forskjell, fordi folk organiserer seg og ser hvilken rolle fagforeningene kan spille, for fagforeningene har ikke mobilisert til demonstrasjoner og så videre de siste 15 år, men det begynner vi å se nå.

– Hvordan er det nordiske samarbeidet og hvordan kan det styrke venstresida?

– Vi ser hvor fort regjeringer kopierer hverandre i Norden. Så vi deler informasjon om hva som skjer og lærer hverandre om strategier for å stanse tiltak eller endre mediedynamikker innenfor visse spørsmål. Det forsøker vi akkurat nå, og det tror jeg er en styrke. På Island har de jobbet mye politisk med å styrke kvinners rettigheter, så det kan også være til inspirasjon.

– Hvordan ser du for deg morgendagens samfunn?

– Et inkluderende skolesystem av høy kvalitet, mer makt til lokalsamfunn og at hver og en har rett til et verdig liv.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Les også: – Dette er en ekstrem form for mobbing

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen