Ny norsk studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse

– Muslimsk religiøsitet er assosiert med god helse, lavere odds for en rekke sykdommer og et sunnere helseatferd.

Det forteller Bushra Ishaq, lege og forsker ved MF vitenskapelige høyskole i Oslo. Hun har sammen med Lars Østby, seniorrådgiver og tidligere forskningssjef ved SSB og Asbjørn Johannessen, førsteamanuensis ved Oslo Met, forsket på hvordan muslimsk religiøsitet påvirker helsen.

I en studie publisert i tidsskriftet SSM – Population Health antyder forskerne at det er en positiv sammenheng mellom religiøsitet og god helse.

Forskerne har valgt ut et representativt utvalg muslimer i Norge, 2661 troende i alderen 16-74, ut ifra levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Religiøsitet ble målt ut ifra hvor hyppig man deltok i religiøse samlinger og hvor viktig religion var for respondentene.

Det viste seg at jo mer religiøs man er og jo oftere man deltar på religiøse samlinger, desto lavere risiko har denne gruppa for å utvikle søvnvansker, psykiske problemer, nakke og ryggsmerter, og hjerte- og karsykdommer.

Samtidig har man lavere odds for å røyke og drikke alkohol. Alkohol er ikke tillatt i islam, men det er likevel flere muslimer i Norge som drikker.

Ishaq understreker at studien ikke sier noen om årsaken til at det tilsynelatende er en sammenheng mellom religiøsitet og god helse, og at det er behov for mer forskning på feltet. Flere andre studier om andre religioner har tidligere vist en positiv sammenheng mellom religiøsitet og god helse. Studiene har blant annet kommet fram til at religiøse blant annet har mer håp og opplever mindre stress.

– Gir meg trygghet

Hanan Abdelrahman (44) er muslim. Hun er ikke overrasket over funnene. Abdelrahman er høyskolelektor på Høgskolen i Innlandet og Ap-politiker i Søndre Nordstrand i Oslo.

– Jeg er ikke overrasket, fordi islam er ikke bare å be fem ganger daglig i moskeen og lese i koranen eller bruke hijab. Det er mye mer enn det. Det er en livsstil, sier hun og legger til:

– Du vasker, bøyer og trener kroppen fem ganger ved å be. Du faster en måned for å rense kroppen din. Du skal sove tidlig for å be. Du skal være i aktivitet og du skal være meningsfull for samfunnet som igjen betyr at du skal bry deg om andre, og alt det her i sum gjør at du er i god psykisk og fysisk helse. Du er en del av et fellesskap og du har en god helse fordi du ønsker ikke å ta dårlige valg som kan påvirke helsen negativt.

Abdelrahman trener hver dag, ber hver dag og følger profetens «sunnah», som er de religiøse handlingene som ble innført av profeten Muhammed, slik som å spise moderate mengder og ikke overspise.

Hun sier at religion gir henne trygghet, som igjen for henne kan bety at hun stresser mindre.

– Det er kanskje litt sprøtt å si det. Jeg som jeg jobber med vitenskap og sånt, men jeg ser ikke noe motsetning egentlig. Religionen løfter meg på en måte når jeg er nede. Jeg finner støtte og trøst i religionen. Den gir meg forklaring på ting både vonde og fine ting i livet og det gjør at jeg oppfører meg, sier hun og ler.

Abdelrahman er opptatt av at ikke-religiøse også kan ha gode moraler og verdier, men sier at for henne vekker religionen en iboende samvittighet i mange situasjoner.

– Så i sum gjør det at jeg føler på en slags trygghet som sikkert gjør at jeg stresser mindre, mener hun.

Les også: – Dette er en ekstrem form for mobbing

Sju av ti er skeptiske til muslimer

Det er forsket en hel del på sammenhengen mellom religion og helse. Selv om det hersker en del uenighet om hvor betydelig helsegevinsten av religion er, og hva den eventuelt kommer av, så viser blant annet en stor internasjonal gjennomgang skrevet av professor i psykiatri Harold G. Koenig at religiøse opplever mer mening og formål med livet enn ikke-troende.

– Det meste av forskningen om religion og helse er imidlertid utført i vestlige land, blant angelsaksere. Altså ikke-muslimer, forteller Ishaq.

Lege og forsker Bushra Ishaq er selv muslim. Hun ville derfor finne ut av hvordan muslimsk religiøsitet påvirker helse og atferd.

– Bakgrunnen for denne studien var at antimuslimske holdninger vokser globalt, og det er flere antydninger til at slike holdninger også dessverre har et fotfeste blant enkelte helsepersonell. Og at medisinsk faglig forskning er preget av stereotypier og et negativt bilde av muslimer og islam, mener hun.

Ishaq viser også til en tidligere studie fra tre amerikanske forskere som gjorde en systematisk gjennomgang av publiserte artikler i verdens største database innen den medisinske publikasjoner Medline. De kom fram til at medisinske artikler hovedsakelig fremstiller muslimer negativt.

– Sannheten er at slike tilnærminger har ikke den kunnskapsbaserte siden av forskning på muslimsk religiøsitet og helse på sin side, sier hun.

På samfunnsnivå viser flere studier at muslimer er den minoriteten som befolkningen i Norge er mest negative til, og viser størst grad av sosial distanse til. Dette kom fram i Integreringsbarometer laget av IMDi i 2020. Den viste at hele sju av ti er skeptiske til personer med sterk muslimsk tro.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Religion på resept?

– Selv om det er store forskjeller i holdningene til muslimer, vokser islamofobien globalt. Medisin- og helsevesenet ser ikke ut til å være noe unntak. Resultater fra denne studien viser at det ikke foreligger vitenskapelig belegg for antakelsen om at islamsk tro er et hinder for god helse blant muslimer, sier Ishaq

Ishaq sier at hensikten med studien som lege, er ikke å skrive ut religion på resept.

– Det vil undergrave etikken til og den profesjonelle rollen helsepersonell har som ikke skal legge seg opp i pasienters verdier, trosgrunnlag og personlig valg. Men helsepersonell kan og bør respektere pasientens identitet, som også inkluderer en religiøs identitet. Det innebærer også en aksept og rom for at pasientens selvstendige valg om religiøsitet kan brukes som en behandlingsstøtte.

Les også: Fra Davud til David – hva mister jeg?

Les også: Arbeidet mot muslimhat styrkes

Les også: Å bekjempe fordommer er ikke enkelt, men det er direkte farlig å la være

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen